|
1. Bygda ble skapt av is og av bre Ble formet til fjell og lier. Forfedre kom og fant her et sted Hvor de ville stifte familier. De jaktet og fisket, levde av dyr Det ble til ei bygd med hester og kyr Med elver og daler og stier.
|
5. I gamle kirker bak blåklokkers blad fulle av tanker og minner der vil vi alltid historier ha om kjærlighet som alltid vinner. Og der skal vi møtes med hjerter som slår for samhold og omsorg, for slektsarven vår - til messe når klokkene ringer. |
|
2. Bygda ble formet og dyrket med slit av sterke og ivrige hender. Og slik har det fortsatt, for bygda er blitt til de vakreste heimer og grender. Med kjærlighet, varme og venner så nær her har vi fått alt det som er oss kjær, - den vakreste bygda vi kjenner.
|
6. Du bygd mellom fjell, du bygd som er mi For deg vil mitt hjerte banke. Med Bjørgan så flott og med fosser så stri med vennskap og samhold i tanke. Med lengsel og minner kommer jeg hit - alltid tilbake til bygda så hvit når snøen den daler så sakte. |
|
3. Elvene gjemmes, men kommer igjen de minnes nok sikkert hver sommer, da stokker ble fløytet av modige menn med krefter, i vannet som flommet. Fløyterens slit i sommer og vår for kone og unger i strevsomme kår vil minnes i tider som kommer.
|
7. Et midtpunkt i Namdal`n et midtpunkt hos meg Hvor folket og samhold er viktigst. Grong du har åpnet så mang en vei Og lært meg om hva som er riktigst. Å fiske i Namsen en midtsommernatt, og holde en arm rundt min kjæreste skatt. Grong - du har gitt oss all verden. |
4. Høsten vil komme, dagen blir tung. sorger kan ramme gammel og ung. Verden kan synes stusslig og stygg, vemodige tanker og bøyet rygg. Da springer jeg gjennom skogen så bred, trosser et Namdalsvær, vilter og vred. Men vet i mitt hjerte, her er jeg trygg. |
|